Over to måneder siden sist jeg logget meg inn på blogg.no. Obviously har jeg egentlig sluttet å blogge, men så uforutsigbar som jeg er, måtte det jo dukke opp et nytt innlegg ut av ingenting. Livet mitt er fremdeles ikke særlig spennende, så jeg tviler på at jeg kommer til å blogge altfor mye om hverdagen, med mindre jeg føler for å klage over eksamenene jeg har i Mai. Noe jeg sikkert kommer til å føle for, når jeg tenker meg om..

Så.

Jeg bor fortsatt i Bergen, men kun fram til Juni måned. Jeg har vært med i HF-reyven og hatt noen herlige måneder med øvinger og mye latter. Jeg gruer meg voldsomt til eksamen. Jeg skal gjøre noe ganske annet enn å studere på universitetet neste år. Jeg lurer på hva jeg skal skrive om. Jeg har tusen ting jeg gjerne skulle fått ned på papiret, så gjenstår det å se om jeg greier å fortsette med bloggingen uten to måneders pause eller om jeg "slutter" for sikkert tiende gang.

Koz.

Vi har vel alle opplevd å ha sett filmer som gjør at man sitter igjen med en uggen følelse og "hva i alle dager var det nettopp jeg så?"-tanker i hodet. Her er tre filmer som har gjort noe med meg.

Requiem for a dream

Så denne i går for første gang på lenge, og hadde nesten glemt akkurat hvor jævlig den er. Dette er virkelig en sinnsykt depressiv film, karakterenes liv går bent nedover og den slutter så langt unna en «happy ending» som det går an å komme. Jeg har lyst til å se vekk flere ganger i løpet av filmen, men jeg klarer ikke ? man får følelsen av å være der, å faktisk være vitne til det som skjer. Fantastiske skuespillerprestasjoner og gode effekter. Jeg ble sittende rett opp og ned og bare stirre ut i luften i 3-4 minutter etter filmen var ferdig, det er UMULIG å ikke bli påvirket. En av de viktigste og beste filmene laget om rusmisbruk. Er du fristet til å prøve narkotika etter å ha sett denne, er du mest sannsynlig en druggie allerede.

Lilja 4-Ever

Denne filmen så jeg med en gang den var kommet ut, da var jeg 12 år. Har bare sett den en gang siden. En av svært få filmer jeg har begynt å gråte av. Historien om 16 år gamle Lilja som sviktes av familien sin og havner i helvete i jakten på et bedre liv er utrolig vond å følge, og jeg får nesten lyst til å kaste opp ved tanken på at menneskehandel på denne måten foregår i virkeligheten. Det er ikke noe man har lyst til å tenke på, men denne filmen tvinger en til det, noe som selvsagt ikke er negativt, da det er viktig å ha åpne øyne. Likevel, historien er fæl å følge, og i likhet med ovennevnte film er det scener jeg ikke klarer å bestemme meg for om jeg skal snu meg vekk fra eller ikke.

An American Crime

Jeg gjorde det sjakktrekket at jeg så denne filmen en natt jeg ikke fikk sove og hadde skole dagen etter. Big mistake, for jeg sov ikke et sekund etterpå. Filmen er basert på en sann historie, og handler om søstrene Sylvia og Jennie Likens som skal bo hos Gertrude Baniszewski mens foreldrene deres er borte. Tralala, alt er vel, helt til Gertrude begynner å mishandle Sylvia. Resten av filmen er helt jævlig, og den stakkars jenta gjennomgår alt fra å bli brent med sigaretter, til en spesiell scene som er noe av de fæleste jeg har sett.. Stikkord: glødende varm nål. I tillegg får Gertrude med seg både egne barn og nabobarn på grusomhetene. Jeg ble sittende å google historien en stund etter å ha sett filmen, og det at dette faktisk har skjedd.. jeg har ikke ord. Se den, men vær forberedt på å bli fysisk og psykisk dårlig.

Det finnes en annen film basert på denne historien, «The girl next door», men etter min mening er An American Crime sterkere.

Denne lista kunne nok blitt mye lengre, men disse tre filmene var de første jeg kom på da jeg tenkte på "sterke filmer". De har alle gjort at jeg har fått vondt i meg, samtidig som jeg er veldig glad for å ha sett de - for gode filmer, det er det. Det er bare ikke den type filmer man setter på når man skal kose seg en fredagskveld. De krever mye mer.

Bilder funnet på Tumblr

Follow my blog with Bloglovin

Jeg kan nåes via mail: ethaugen@hotmail.com

Eventuelt også Twitter: http://www.twitter.com/fnisu

SO REBELLIOUS har vært mitt bloggnavn siden 2008.  Husker ikke hvor jeg fikk navnet fra, det bare plutselig dukket opp i hodet mitt. Da hadde jeg hatt et lengre avbrekk fra bloggen, så det passa fint med et nytt navn til en ny start, eller noe sånt. Eh. Jeg har hatt omtrent 10 blogger siden jeg først prøvde meg som 13-åring, og nå er altså turen kommet til blogg.no, plattformen som jeg sverget jeg aldri skulle sette mine ben på. Dette blir vel koz.

Alle innlegg og alt jeg skriver er forfattet av meg selv, med mindre annet er nevnt. Jeg skriver ikke for å bli en kjendisblogger, tjene penger eller for å gjøre blogging til en livsstil, men jeg liker å ha det som tidsfordriv og ha et sted å rable ned ting. Er bare gøy hvis noen faktisk leser det jeg kroter ned. Når det skal sies, er det selvsagt kjekt med kommentarer og respons! Jeg kommer nok aldri til å bli en superblogger som skriver 8 innlegg om dagen, til tross for at livet mitt ikke akkurat er det mest actionfylte, har jeg ikke tid til det. 

En ting som må sies, er at jeg er fryktelig elendig på layout. Jeg legger meg langflat og innrømmer det, som fjortenåring hadde jeg gode kunnskaper innen HTML, men 7 år senere er alt forduftet. Jeg skal derfor ikke ta noen som helst slags ære for hvoran bloggen ser ut!

God lesning!

Vi prøver på nytt - sorebellious.wordpress.com er min forrige blogg, men wordpress hater meg visst, så da blir jeg KOMMERS og flytter over til blogg.no! YES

Dette blir vel koz.